Rovfluene tilhører noen av de mest iøynefallende tovingene i vår fauna. Disse insektene, som alle er rovdyr, varierer i størrelse fra ganske små til meget store (opptil 3 cm) og kan angripe blant annet øyenstikkere og bier, men hovedsakelig tar de mindre insekter. De er spesialiserte jegere som både kan jakte aktivt og utføre bakholdsangrep på sine byttedyr. Familien er mer artsrik sørover i Europa og vi har et begrenset antall arter i Norge hvor klimaet er betraktelig hardere. 

Introduksjon

Rovfluer tilhører en artsrik gruppe insekter på verdensbasis. I Norge er artstallet forholdsvis beskjedent med 30-40 arter. Rovfluene er i all hovedsak varmekjære og de fleste artene har sin hovedutbredelse i Oslofjordområdet, langs kysten til Rogaland og på Østlandet. De varierer i størrelse fra noen mm til over 5 cm. De er robuste insekter og de største rovfluene kan ta byttedyr som øyenstikkere og bier. Rovfluene er lett gjenkjennelige med sin langstrakte kropp, fremoverrettede munndeler og en hårtjafs over disse munndelene. De fleste rovfluer sitter på utkikksposter og venter på at byttedyr skal passere forbi. Byttedyrene blir så overfalt ved bakholdsangrep og spiddet av rovfluas spisse munndeler. Rovflua spidder byttedyrene på dets svakeste punkter, som i nakken og øyet eller tilsvarende svake punkter. Deretter injiseres en bedøvelsesvæske med nervegift. Rovfluenes larver er også predatorer. Egg legges hovedsakelig i jord, sand eller i treverk. Her utvikler larvene seg og klekker til voksne individer. Det finnes flest arter av rovfluer i åpne, varme og soleksponerte habitater. I tillegg finnes det en rekke skogsarter som trives best i områder med god tilgang på død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Noen arter etterligner humler, bier og stikkeveps. Slekten Laphria kan for eksempel lett forveksles med humler. Mange rovfluer har kompliserte og imponerende parringsritualer.

Systematikk

Den systematiske inndelingen av rovfluer har blitt endret mye og er fremdeles under revisjon. Flere forskjellige inndelinger finnes, men her følger vi inndelingen som bl.a. er brukt i Fauna Europaea. Denne varierer noe fra arbeidet som Dikow publiserte i 2009. I følge denne inndelingen er seks underfamilier representert i Norge: Asilinae (Asilus, Didysmachus, Dysmachus, Eutolmus, Machimus, Neoitamus, Neomochtherus, Pamponerus, Philonicus, Rhadiurugs og Tolmerus), Dasypogoninae (Dasypogon og Leptarthrus), Laphriinae (Choerades og Laphria), Leptogastrinae (Leptogaster), Stenopogoninae (Cyrtopogon og Dioctria) og Stichopogoninae (Lasiopogon). 

Morfologi

Hann av Dioctria atricapilla. Betegnelser på kroppsdeler som er brukt i beskrivelsene av artene.

Hode av rødbeint engrovflue Dioctria rufipes. Betegnelser på deler av hodet som er brukt i beskrivelsene av rovfluene.

Vingen til vepserovflue Asilus crabroniformis. Betegnelser på deler av vingen som er brukt i beskrivelsene av rovfluene. A = anal, Cu = cubitus, M = media, R = radius, C = costa, r-m = radio-medial, Sc = subcosta, R = radius, h = humeral, br = første basal, bm = andre basal, d = discal. Tallene angir rekkefølgen på de forskjellige årene.

Bein av flekkvingerovflue Cyrtopogon maculipennis. Betegnelser på deler av beina som er brukt i beskrivelsene av rovfluene. Tallene 1-5 angir 1. fotledd etc.

Genitaliene til hanner av svarthårrovflue Tolmerus atricapillus (øverst) og svartlårrovflue Machimus arthriticus (nederst) Betegnelser på genitaliedeler som er brukt i denne oversikten er angitt.

Genitaliene til hunn av rødskjeggrovflue Eutolmus rufibarbis. Betegnelser på genitaliedeler som er brukt i denne oversikten er angitt.

Voksen

De norske artene er forholdsvis store og noen kan bli flere cm lange. Gjennomsnittlig størrelse for de norske rovfluene er ca. 1,5 cm. Rovfluene har et avlangt utseende hvor spesielt bakkroppen (abdomen) er fremtredende. Noen arter har noe bredere og mer kompakt bakkropp. Bakkroppen består av 6-8 synlige segmenter i tillegg til genitaliene. Det 8. segmentet er imidlertid ofte mindre synlig. Hos gressrovfluene (Leptogaster) er bakkroppsegmentene ekstremt langstrakte. Mellomkroppen (thorax) er kraftig og kompakt. På mellomkroppen finnes det også lange bust (bristles) som ofte er gode karakterer ved artsbestemmelse. Beina er forholdsvis lange og kraftige med mange kraftige hår. Disse hårene har som funksjon å hjelpe til med å fange og holde fast byttedyr. Beina er noe foroverrettet slik at de enkelt kan gripe byttedyr i flukt. Vingene er godt utviklet og er forholdsvis smale og bygd for høy fart. Alula (detalj på vingen) er spesielt godt utviklet hos rovfluer, med unntak hos gressrovfluene (Leptogaster) og hos noen arter innen underfamilien Dasypogoninae. Mønsteret i vingeårene ligner den man finner hos familiene snipefluer (Rhagionidae), klegg (Tabanidae) og stilettfluer (Therevidae). Detaljer på vingene kan brukes til å skille underfamilier fra hverandre. Som hovedregel er vingene klare, men noen arter har mørkere vinger.

Egg

Eggene er ofte glassklare og gjennomsiktige (hyaline) eller er noe fargede. De kan være fra ovale til sfærisk i form. Eggene er forholdsvis små – opptil 2 mm i lengde. Overflaten er glatt eller dekt med opphøyde mønstre. 

Larve

Larvene er uten føtter, sylindriske og avlange. De er mer eller mindre flattrykte og koniske i endene. Larvene er gul- eller hvitaktige i farge. Hodet er lite, kraftig og med munndeler som vender nedover (hypognathous). Hodet er i tillegg ofte ganske mørkt sammenlignet med resten av larven. Den har 8 segmenter hvorav de to bakerste ofte er redusert eller sammensmeltet. Larven puster via to par spirakler – ett på thorax og ett på abdomen.

Puppe

Puppen er naken, som hos de fleste andre laverestående fluer (Orthorrhapha), og har bein, vinger og antenner frie (exarate). Puppen kan dermed bevege seg.

Biologi og økologi

Rovfluer er opportunistiske jegere. De jakter og spiser de insektene som finnes i deres habitater og er ikke nødvendigvis så spesifikke på byttedyr. Hovedsakelig består dietten av tovinger, veps, biller, teger og sommerfugler. De største rovfluene har vanligvis størst diversitet i hvilke byttedyr de tar. Rovfluene jakter i avgrensede territorier og benytter ofte kun noen få utkikksposter innenfor området. De voksne individene er kraftige rovdyr som angriper sine byttedyr i flukt, fra utkikksposter eller ved bakholdsangrep. Rovfluene sprøyter en blanding av spytt og enzymer inn i byttedyret. Disse stoffene immobiliserer raskt byttedyrene og starter nedbrytning av de indre delene til en væske. Således kan rovfluene suge i seg byttedyrene i flytende form. Rovfluene fortærer vanligvis byttedyrene fra sine utkikksposter.

Flere arter har larver som lever i jord. Hos andre arter lever larvene i råtnende ved, i stubber, under bark eller i andre former for tre under nedbrytning. Hos Asilus lever larvene i ekskrementer fra ku og hest. Larvene er i all hovedsak rovdyr og lever av egg, pupper og larver av andre insekter som f.eks. biller og tovinger. 

Utbredelse

Rovfluene forekommer i alle verdensdeler men er særlig artsrike i varme, tørre områder som bl.a. ved Middelhavet. I Norge finnes det få arter og de er bare vanlige på Sør- og Østlandet. På Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge finnes det betydelig færre arter, men på spesielt solvarme lokaliteter kan man stadig bli overrasket over nye funn av rovfluer.

På verdensbasis finnes det mer enn 7000 beskrevne arter i ca. 530 slekter. Systematikken er stadig under revisjon.

Referanser

Abenius, J. 2006. Gaddsteklar på sandmarker i Jönköpings län. Länsstyrelsen i Jönköpings län. Meddelande nr 2006: 39. 64 s.

Abenius. J. & Larsson, C. 2005. Gaddsteklar och andra insekter i fyra halländska hedområden. Länsstyrelsen Halland. Meddelanden 2005: 6.

Andersson, H. 1993. Leptarthrus vitripennis - Plattnosad rovfluga. Artfaktablad. Artsdatabanken.

Andersson, H. 1993. Artfakta Choerades igneus Vallrovfluga. http://artfakta.artdatabanken.se/taxon/100624(rev. Björn Cederberg & Roger Engelmark 2006, Björn Cederberg 2011). ArtDatabanken, SLU.

Anderson, H. 1993. Artfaktablad - Cyrtopogon lapponicus Lapprovfluga. ArtDatabanken, SLU (rev. Hans Bartsch 2008).

Berglind, S.-Å. 2004a. Bevarande av biologisk mångfald i sandiga hedtallskogar – exemplet Sörmon, med särskild inriktning på insekter och sandödla. Länsstyrelsen i Värmlands län, Miljöenheten, Rapport 2004:14.

Berglind, S.-Å. 2004b. Area-sensitivity of the sand lizard and spider wasps in sandy pine heath forests – umbrella species for early successional biodiversity conservation? In: Angelstam, P. et al. (eds), Targets and tools for the maintenance of forest biodiversity. Ecological Bulletins 51: 189–207.

Bergsten, J., Nilsson, A. & Hellqvist, S. 2004. Insekter från ett brandfält vid Votmyrbäcken, Nordmaling. Natur i Norr 23, 1–15.

Bidenkap, O. 1892. Undersøgelser over Diptera Brachycera i Jarlsberg og Laurvigs amt sommeren 1891. Ent. Tidskr. 13, 225–246.

Brindle, A. 1969. Taxonomic notes on the larvae of British Diptera 26. The presumed larva of Dioctria oelandica(Linnaeus) (Asilidae). Entomologist 102: 3-6.

Cederberg, B. & Engelmark, R. 2006. Artfaktablad: Choerades lapponicus - Nordlig rovfluga. Artsdatabanken, SLU 2008. (rev. Björn Cederberg 2008).

Dunk, K. von der. 1996. Bestimmungsschlüssel für Raubfliegen (Dipt., Asilidae). Galathea 12: 131–146.

Falk, S. 1991. A review of the scarce and threatened flies of Great Britain (part 1). Research and survey in nature conservation No 39. Peterborough. 

Fjellberg, A. 2010. Gjensyn i Lågendalen. Insekt-Nytt 35 (3): 33–36.

Fjellberg, A. & Greve, L. 1997. Choerades ignea (Meigen, 1820) (Diptera, Asilidae) new to Norway. Fauna Norvegica Serie B. 44(2): 162.

Frey, R. 1911. Zur Kenntnis der Dipterenfauna Finnlands. Acta Societas pro Fauna et Flora Fennica 34, 1–59.

Gammelmo, Ø. 2010. Tysk rovflue. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 139.

Gaunitz, S. 1972. Anteckningar om rovflugor. Entl. Tidskr. 93: 123.

Geller-Grimm, F. 2003. Photographic atlas and identification key to the robber flies of Germany (Diptera: Asilidae), CD-ROM, Amphx-Verlag Halle (Saale). ISBN 3-932795-18-0

Goot, V.S. van der. 1985. De snavelvliegen (Rhagionidae), roofvliegen (Asilidae) en aanverwante families van Noordwest-Europa. Wetenschappelijke Mededelingen Koninklijke Nederlandse Natuurhistorische Vereniging 171: 1–66.

Hedström, L. 1986. Svenska insektsfynd – rapport 2. Entomologisk Tidskrift 107, 139–147.

Hellqvist, S. 2007. Nordlig rovfluga, Chaerades lapponicus finns ännu i Sverige! Natur i Norr 26(1), 9–15.

Hobby, B.M. 1932. A study of the prey of Dioctria rufipes de G. (Diptera, Asilidae) in Wales and Devon. Entomologist’s mon. Mag. 81: 119.

Hull, F.M. 1962. Robber flies of the World. Bulletin of the United States National Museum 224: 1–907.

Kahanpää, J. & Winqvist, K. 2005. Check-list of Finnish flies: families Xylophagidae – Microphoridae. Sahlbergia 10: 10–27.

Laugsand, A. 2010. Pukkelrygget rovflue. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 140.

Larsen, M.N. & R. Meier. 2004. Species diversity, distribution, and conservation status of the Asilidae (Insecta: Diptera) in Denmark. Steenstrupia 28: 177–241.

Lehr, P.A. 1996. Robberflies of the subfamily Asilinae (Diptera, Asilidae) of the Palaearctic. Dalnauka, Vladivostok 1–184.

Ljungberg, H. 1999. Skalbaggar och andra insekter på sandstäppslokaler i östra Skåne. Länsstyrelsen i Skåne län, Malmö.

Lyneborg, L. 1965. Tovinger IV. Humlefluer, stiletfluer, rovfluer m.fl. Danmarks Fauna 70: 144–146.

Löfgren, P.: Lapprovfluga, Cyrtopogon lapponicus, (Diptera, Asilidae) återfunnen på ett
brandfält i Västerbottens kustland. Entomologisk Tidskrift 132 (2): 125–128.

Majer, J. 1997. European Asilidae. I: Soós, Á. & Papp, L. (red.). Catalogue of Palaearctic Diptera 5: 549–567.

Melin, D. 1923. Contributions to the knowledge of the biology, metamorphosis and distribution of the Swedish Asilids. Zool. bidr. fr. Uppsala. 8: 40–42.

Oldroyd, H. 1969. Diptera Brachycera Section (a) Tabanoidea and Asiloidea. Handbooks for the identification of British insects 9 (4a): 1–132.

Richter, V.A. 1989. Family Asilidae. I: Bei-Bienko, G.Y & Steyskal, G.C. (red.). Keys to the insects of the European Part of the USSR. Volume V. Diptera and Siphonaptera, Part 1: 778–820.

Ringdahl, O. 1946. Några anteckningar om insektfaunan på Slättö-sand. Fauna och flora 41: 60–64.

Ringdahl, O. 1951. Flugor från Lapplands, Jämtlands och Härjedalens fjälltrakter (Diptera, Brachycera). Opusc ent. 16, 113–186.

Schøyen, W. M. 1889. Supplement til H. Siebkes Enumeratio Insectorum Norvegicorum Fasc. IV (Diptera). Christiania Videnskabsselsk. Forh. 1889. No. 12, 1–15.

Siebke, H. 1866. Entomologisk Reise i Romsdals Amt i Sommeren 1864. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, Bd. 14, No. VI Diptera, 375–388.

Siebke, H. 1872. Bidrag til Norges Insektfauna. Beretning om en i Østerdalen foretagen Reise i 1870. Nyt Magazin for naturvidenskaberne, Bd. 19, No. 3. Diptera, 75–102.

Siebke, H. 1877. Enumeratio Insectorum Norvegicum, Fasciculum IV, Catalogum Dipterorum Continentem. Broegger, Oslo.

Skidmore, P. 1966. Asilidae (Dipt.) of northern England. Entomologist's  Rec. J. Var. 78, 230–235, 257–266.

Smith, K.G.V. 1989. An introduction to the immature stages of British flies. Handbk. Ident. Br. Insects, 10(14): 280 pp.

Stubbs, A. & Drake, M. 2001. British soldierflies and their allies. British Entomological and Natural History Society, 1–512.

Stubbs, A.E. 1998. Variation in Laphria marginata (Asilidae). Larger Brachycera Recording Scheme Newsletter No. 16. 6–9.

Trojan, P. 1970. Diptera Asilidae. Klucze do oznaczania owadów polski 65: 59.

Veen, M.P. van. 1996. De roofvliegen van Nederland. Wetenschappelijke Mededelingen Koninklijke Nederlandse Natuurhistorische Vereniging 216: 1–120.

Väisänen, R. 1982. Vanishing and vulnerable Diptera of Finland. Notulae ent. 62: 111–121.

Wahlgren, E. 1907. Svensk insektsfauna: XI Diptera, 1. Orthorapha, 2. Flugor Brachycera. Fam. 14-23. Entomologisk Tidskrift 28, 129–191

Weinberg, M. & Bächli, G. 1995. Diptera, Asilidae. Insecta Helvetica Fauna 11: 1–124.

Wolff, D. Zur Kenntnis der Raubfliegen Deutschlands. www.asilidae.de

Zetterstedt, J. W. 1842. Diptera Scandinaviae. I: 181–182.

Ødegaard, F., Sverdrup-Thygeson, A., Hansen, L.O., Hanssen, O. & Öberg, S. 2009. Kartlegging av invertebrater i fem hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter 2004-2008 NINA rapport 500

Opphav
Utgiver
Lisens
CC BY 4.0

Taksonomi

Egenskaper

Ingen egenskaper funnet